Lars sin BLOG!

Å si at det er i forlengelsen blir kanskje helt feil, fordi Skarsaune er akademiker, og går løs på fire kilder:
- Da Vinci-koden (Dan Brown)
- Gralsfortellingene (Hellig Blod)
- Thomasevangeliet
- Q-kilden

Selv med sitt akademiske utgangspunkt skriver han veldig lett tilgjengelig, og det er ikke vanskelig å la seg rive med av stoffet. Særlig i forhold til de to første bøkene. Her går han nådig til verks, og det er vel ingen hemmelighet at Dan Brown og forfatterna av Hellig Blod (den boka Dan brown brukte som hovedkilde til Da Vinci-koden) blir stående rimelig ribbet tilbake.

Jeg har lest boka til Dan Brown også (faktisk alle 4), og selv om han har et ytterst lemfeldig forhold til kilder - så skal ingen ta fra ham at han skriver forrykende! Det en må passe på er hva som en skal ta for god fisk. Brown skriver "fact-fiction", og det kan være vanskelig å si når det ene slutter, og det andre begynner.

Brown skriver også mye om Thomasevangeliet og Q-kilden. Begge disse blir også rikelig omtalt i Skarsaunes bok. For en utenforstående er det spennende å se hvordan disse blir sett på av en fagmann. Ikke nok med det, men Skarsaune spiller med helt åpne kort. Han forteller når han er i mindretall i fagmiljøet, og når han er helt alene. Men, som oftest baserer han det han skriver på den felles oppfatningen i fagmiljøet. I tillegg sier han i fra når han ikke vet. For eksempel på s. 213: "(Dette er det visstnok lite hold i, men her er jeg ikke ekspert.)"

For meg som er ganske ukjent med dette materiealet, er det mye å lære. Her får vi innsyn i hvordan skrifter blir tidfestet, og om gnostisime og språk.

Etter å ha sett på de forskjellige bildene som tegnes av Jesus i de forskjellige kildene, avslutter han boka med kapittelet: "Vil den virkelige Jesus vennligst reise seg!" Her har han et sitat av Schweitzer som jo også forsket på den historiske Jesus:

"Jesu-liv-forskningen drog ut for å finne den historiske Jesus, og mente at den kunne sette ham inn i vår egen tid som lærer og frelser, slik som han var. Den løste lenkene som i århundrer hadde holdt ham fengslet i kirkens lære, og frydet seg da det kom liv og bevegelse i skikkelsen, og den så det historiske menneske Jesus komme mot seg. Men han ble ikke stående, han gikk forbi vår tid og vendte tilbake til sin egen."

Om dette skriver Skarsaune:

"Jeg tenker for min del at han vel aldri passet helt inn i noen tid, heller ikke i sin egen."

Jeg har hatt stor glede, og lært mye, av boka. Derfor har jeg ikke noe probleme med å anbefale den videre. Ikke minst er jeg imponert over språket Skarsaune har brukt - her er det mange akademikere som kunne lært mye! Du verden så mye kunnskap som støver ned i institusjonene - få det ut!

Skarsaune, Oskar (2005) Den ukjente Jesus
Avenir Forlag